Pasientsikkerhetskonferansen

Vi kjenner alle til utfordringsbildet i tiden som kommer, der en aldrende befolkning gir et urealistisk behov for helsepersonell fremover. Holder det bare å prioritere? Vi ser en rivende utvikling i digitalisering, velferdsteknologi og kunstig intelligens. Hvordan skal vi forholde oss til dette, og hvordan tar vi det i bruk så trygt som mulig? 

KI – en revolusjons i helsetjenesten. Hva kunstig intelligens er og hvordan det treffer helsesektoren og pasientene? Dette vil Robert Jenssen, professor i Forskningsgruppa for maskinlæring ved UiT Norges arktiske universitet, fortelle oss mer om. 

For at ny teknologi og nye løsninger skal gi verdi for pasient og helsepersonell, er det viktig å finne den rette balansen mellom faglige hensyn, regulatoriske krav og brukeres rett til medbestemmelse. Dette vil Helga M. Brøgger, lege og seniorforsker ved DNV fortelle oss mer om. 

Vi får høre flere eksempler på bruk av teknologi og KI. 

"Da vi tok i bruk Kaiku-appen i kreftbehandling, endret vi måten vi jobber på ved kreftavdelingen i Nordlandssykehuset. Vi har fått en ny hverdag!"  Ellinor Haukland jobber som kreftlege ved Nordlandssykehuset i Bodø. Hun kommer og forteller om deres erfaringer. 

Julia Németh, Innovasjon og myndighetskontakt, HelsaMi, forteller hvordan Helsa Mi har endret pasientens mulighet til oversikt over sine egne og pårørendes helseopplysninger, dialog med helsepersonell og tilgang til digitale verktøy i Helse Midt-Norge. 

«En god dag starter med en god natts søvn». Med dette som motto, viser Remi Andersen, sykehjemsoverlege ved Oksenøya sykehjem i Bærum, hvordan brukerutvikling og klinisk bruk av den trådløse pust- og søvnmonitoren Somnofy gir pasienter en så god dag som mulig? 

Trygge rammer for bruk av KI. Hvordan jobber myndighetene for at teknologi og KI skal bli innført på en sikker måte? Hilde Lovett, er seniorrådgiver i Helsedirektoratet forteller oss mer om dette, og hun vektlegger kompetanseutvikling og tverrfaglighet ved innføring av KI. 

Etter temaene om brukermedvirkning, kultur og ledelse og digital transformasjon går vi inn i konferansens siste plenumsdel. Hvordan skal vi ta inn over oss at pasient- og brukersikkerhet er et systematisk og dynamisk arbeid, som aldri tar slutt? 

Skal vi nå målene om færre pasientskader må det oppleves trygt å melde om både bekymring og om uønskede hendelser. Systematisk læring av både det som går bra og det som ikke går bra, er en forutsetning for bedre pasient- og brukersikkerhet. 

I Norge har vi en av verdens beste helsetjenester, selv om vi har mye vi ønsker å forbedre. Vi ønsker å løfte blikket og få høre om hvordan pasientsikkerhet og forbedring kan foregå i en krigssone. Kjersti Fiveland, deltok som operasjonssykepleier i NORWAC sitt første ortopedisk kirurgisk team til European Gaza Hospital i januar 2024. Hun kommer på konferansen og forteller fra Gaza Hospital. 

Medarbeidere og pasienter er de som sammen er best egnet til å utvikle og forbedre tjenesten. Ved barne- og ungdomsklinikken ved Sykehuset Telemark skjer forbedringsarbeidet i tverrfaglige mikroteam, der gradvise forbedringer gjennomføres i pasientforløpene. - En av de viktigste suksessfaktorene er at ansvar, ressurser og kompetanse er flyttet fra de øvre hierarkiene til de som utfører tjenesten, sier Ansgar Berg, klinikksjef og overlege. 

Pasientsikkerhet i ventelistene? Joakim Oliu Moe, overlege ved Sykehuset i Vestfold, understreker hvor viktig det er med en ledelse som har god faglig kunnskap og som forstår både muligheter og begrensninger. I tillegg har godt samarbeid i teamet vært avgjørende for å forbedre arbeidet med ventelistene. Gjennom samarbeid har de funnet gode løsninger som har ført til kortere ventetider. 

Vi avrunder Pasientsikkerhetskonferansen med Catherine Calderwood. Hun er lege og tidligere Chief medical Offiser (CMO) i Skottland Hun vil fortelle om prinsippene for realistisk medisin som fremmer delt beslutningstaking, reduserer variasjon og innovasjon i helsetjenesten. 

Digital transformasjon (nye måter å yte helse- og omsorgshjelp ved bruk av teknologi) påvirker pasientsikkerhetsarbeidet. Tilgang til egne data betyr mye for innbyggers og pårørende medvirkning og medbestemmelse. Data har stor betydning for diagnostikk, behandling, prognose m.m. (primærbruk) og kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid (sekundærbruk). Digitalisering av helse er innovativt. Vi deler data og utveksler informasjon med mange aktører på nye måter. Her er det både muligheter og fallgruver. Ny teknologi vil også gi oss mulighet til å følge tjenestene og gi et løft innen pasientsikkerhet.

Fjernstyrt CT røntgen på Hallingdal sjukestugu

Jørgen Ibsen skal fortelle om en innovativ løsning for å bedre tilbudet om akutt behandling av pasienter med hjerneslag i Hallingdal. Ved hjelp av telemedisin og utnyttelse av ambulansepersonell overføres den første diagnostikk til distriktet der pasienten befinner seg. I dette foredraget vil du høre om hvordan digitalisering og jobbglidning har medvirket til desentralisering av akutt slagbehandling og økt pasientsikkerhet i distriktet.

Fra tilsyn til trygghet: Utvikling i et akuttmottak

Vetle E. Hauge og Therese H. Leet skal fortelle om hvordan teknologi og fagkompetanse kan forenes for å skape tryggere og mer effektive akuttmottak. Gjennom erfaringer fra nasjonale tilsyn og deres arbeid med å utvikle akuttmottaket, viser de hvordan digitalisering har bidratt til å forbedre flyt, logistikk og beslutningsstøtte på en brukervennlig måte. Bli med på en reise fra nasjonale tilsyn til innovativ praksis, hvor teknologiske fremskritt og klinisk innsikt danner grunnlaget for en mer pålitelig og transparent akuttbehandling.

Hvordan bruke digitalisering og innovasjon for å ta vare på de som ikke kan

I fremtiden vil vi ha en stor økning av kreftpasienter og andre ned kroniske sykdommer samtidig vil vi slite med rekruttering og mangel på helsepersonell. Samtidig må pasientene og pårørende ta større ansvar. Hvordan skal vi klare å ta vare på de svake? Innovasjon og digitalisering kan være noe av svaret, mener Andreas Stensvold.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Digitale tjenester i rask utvikling.
• Utfordringer i pasientsikkerhetsarbeidet.
• Muligheter og fallgruver.

Målgruppe:

Denne sesjonen passer til alle, men det er en fordel med kjennskap til Nasjonal e-helsestrategi. 

Integrerte helsetjenester til eldre med sammensatte behov og høyt forbruk av helsetjenester (IHT) er et samarbeidsprosjekt mellom Akershus universitetssykehus, Lillestrøm, Nordre Follo, Ullensaker, Nes, Kongsvinger og Lørenskog kommune. Formålet er​ å bedre livskvalitet og helse- og mestringstjenester til eldre med sammensatte behov og høyt forbruk av helsetjenester.

Dette skal oppnås ved å etablere oppfølgingsteam på tvers av tjenestenivå (sykehus, kommune og fastlege), kartlegging av pasientens behov, mål og risikoområder og opprettelse av individuell behandlings- og oppfølgingsplan. Det er også utviklet digitale støtteverktøy som skal støtte det tverrfaglige teamet. Prosjektet har apper for å identifisere storforbrukere, en forløpsapplikasjon og en resultatapp som viser forbruk av helsetjenester.

En slik samordning av helsetjenester som ytes på tvers av forvaltningsnivåene gir økt trygghet til pasienter og pårørende og mulighet for å tilby skreddersydde tjenester til den enkelte pasient.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Få innsikt i hvordan man kan jobbe personsentrert, helhetlig og integrert.
• Bli inspirert av gode eksempler fra praksisfeltet.
• Få innsikt i hvordan forbedringsmetodikk kan benyttes til i kliniske prosjekter.

Målgruppe: 

Denne sesjonen passer til alle.

Ønsker du å bli tryggere på din egen og organisasjonens beslutningsevne?

Denne sesjonen er en øyeåpner for hvor mye informasjon du kan få ut av dine data, og hvordan du basert på data kan planlegge, gjennomføre og forbedre de tjenestene dere leverer.

Mange har lent seg på enkeltpunkter og gjerne sammenlignet to tall når de skal ta beslutninger. Utfordringen er at dette ikke gir informasjon om variasjon eller utvikling over tid. Statistisk prosesskontroll hjelper deg til å sette sammen data på en mer effektiv måte - og fungerer som et forstørrelsesglass som viser deg hvor du bør rette oppmerksomheten, hva du ikke trenger å bruke ressurser på, og hvor du bør gjøre endringer!

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Vite mer om hvordan du kan ta faktabaserte beslutninger.
• Bli inspirert til å bruke statistisk prosesskontroll som en del av virksomhetsstyringen.
• Kjenne til fordeler av statistisk prosess kontroll gir med tanke på helhetlig og proaktiv styring, ledelse og utvikling.

Målgruppe:

Dette er en sesjon som i stor grad retter seg mot ledere på alle nivå og alle som jobber med forbedring og endring i tjenesten.

Hvordan samtaler med pasienter, brukere og pårørende gjøres etter uønskede hendelser er avgjørende for deres opplevelse av ivaretakelse. Verken fagfolk eller virksomheter er lært opp i eller trygge på slike vanskelige samtaler. Denne sesjonen har som mål å vise hvordan dette kan gjøres. Vi bygger innholdet på en ny guide fra Helsedirektoratet om ivaretakelse etter uønskede hendelser.. Sesjonen er «Learning by doing». Vi illustrerer gjennomføringen i et interaktivt mini-seminar. Temaene som inngår og som vil bli diskutert i sesjonen er:  
- hva som kreves for en ærlig erkjennelse 
- hvordan beklage når det går galt 
- hva en unnskyldning ved erkjent svikt er og hvordan den skal gis 
- praktiske råd for gjennomføring av slike samtaler. 

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Lære om hva som er viktig å ha med i samtaler med pasienter, brukere og pårørende etter uønskede hendelser 
• Få ideer til hvordan slike samtaler skal gjennomføres og hvordan man kan bruke et seminar til opplæring av ansatte på egen arbeidsplass 
• Få innspill om hvordan skape et trygt læringsmiljø for deltakerne

Målgruppe: 

Spesielt relevant for ledere i helse- og omsorgstjenesten og ansatte som har ansvar for opplæring, simulering, kollegastøtteordninger, fagutvikling og lignende. 

Sesjonen handler om hvordan vi bedre kan fange opp og følge opp eldre som bor hjemme og som får funksjonsfall. Deltakerne får presentert funn fra to ulike arbeid som har hatt oppmerksomhet på funksjonsfall og ustabile situasjoner hos hjemmeboende skrøpelige pasienter som mottar hjemmetjenester:

• Ukom presenterer funn fra en ny undersøkelse som tar utgangspunkt i en hendelse hvor en 72 år gammel kvinne døde etter å ha fått kommunale hjemmetjenester i halvannet år. Hun hadde flere funksjonsfall og tegn på behov for mer hjelp.
• Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt (AFS) legger fram resultater fra en intervjustudie av brukere i hjemmetjenestene. Funnene viser at tjenestene responderer sent på ønsker og behov til skrøpelige pasienter og deres pårørende og har i liten grad en helhetlig helsefaglig tilnærming.
• I tillegg vil det bli en paneldebatt om tjenestetilbudet til hjemmeboende eldre, og hvordan vi kan få til forbedringer. Hva må til? Panelet består av Janne Myhre (forsker og sykepleier), Lill Sverresdatter Larsen (leder av Norsk Sykepleierforbund), Tone Poulsson Torgersen (fagsjef) og Jan Fridthjof Bernt (professor emeritus og jurist). Debatten ledes av Bjørn Lichtwarck (forsker og lege).

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Lære mer om årsaker til at endringer i helsetilstanden hos hjemmeboende eldre ikke alltid fanges opp.
• Lære mer om forhold som kan forklare at tjenestene ikke klarer å fange opp endringer hos hjemmeboende eldre.
• Lære mer om at det er uavklarte ansvarsforhold, både når det gjelder ansvar for brukeren/pasienten og for kvaliteten i tjenestene til hjemmeboende eldre.
• Lære mer om hvordan ledelse og styring i kommunen har betydning for pasientsikkerheten.

Målgruppe:

• Hjemmebaserte tjenester
• Pasienter, brukere og pårørende
• Helsemyndigheter
• Studenter
• Fastleger
• Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid
• Sykehus

I denne sesjonen skal vi se på hvordan ny oppgavedeling, nye fagskoleutdanninger med mer påvirker arbeidshverdagen til blant annet helsefagarbeidere, portører, matverter og hva det kan bety for pasientsikkerheten og kvaliteten på tjenestene. Vi vil ta utgangspunkt i forskning- og utviklingsarbeid om oppgavedeling mellom personellgrupper og se på konkrete prosjekter og nye utdanninger.

Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten mellom helsefagarbeidere, portører, helsesekretærer og andre grupper.

Oslo Economics har laget to rapporter om oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten. Susanne Vernø legger fram de viktigste funnene, presenterer forutsetninger for, og gir eksempler på vellykket oppgavedeling.

Utviklingen i helsefagene

Faglig råd for helse oppvekstfag har bl.a. i oppgave å identifisere trender og utviklingstrekk i sektoren, og sørge for at fag- og yrkesutdanningen er utformet slik at den dekker arbeidslivets og samfunnets behov for kompetanse. Videre er faglig råd opptatt av at det tilbys gode opplæringsordninger for elevene og lærlingene, slik at de får den kompetansen det er behov for. Nestleder Eli Sogn Iversen skal presenterer hva rådet arbeider med nå og viktige trender og utviklingstrekk i de helsefaglige utdanningene.

Y-vei til sykepleierkompetanse

Fagskolen i Viken er i gang med å utvikle en utdannelse på fagskolenivå som skal gi studentene fritak fra første året på sykepleierutdannelsen. Utdannelsen skal anerkjenne helsefagarbeidernes eksisterende kompetanse og bygge videre på den. Utdanningsleder Fredrik René Hæren skal presentere prosjektet, bakgrunnen for det og sier noe om hva dette kan bety for utviklingen i helsefagene. 

Sesjonen avsluttes med en panelsamtale der salen kan stille spørsmål.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Få bedre kjennskap til faktisk arbeid med oppgavedeling.
• Få en bedre forståelse for utviklingen i fagopplæringen og fagskolesektoren og hvordan det bidrar til bedre tjenester.

Målgruppen:

• Sykehjem og andre institusjoner

• Kommunale akutte døgnplasser (KAD)

• Sykehus

• Studenter

• Helsemyndigheter

For å utvikle kvaliteten på helsetjenestene, er det viktig med systemer som gir en helhetlig vurdering av pasientenes helse. Dette innebærer å se på pasientenes symptomer, funksjonsnivå, livskvalitet, behov og tilfredshet. Digitaliseringen av tjenestetilbud og kartlegginger gir nye muligheter for pasientsikkerhet, brukermedvirkning, kvalitetsutvikling, beslutningsstøtte og klinisk behandlingsforskning.

For å overkomme systemutfordringene har vi i LOVePROM-samarbeidet utviklet et løsningsdesign vi kaller «DelMedMeg». DelMedMeg er et digitalisert system for innsamling og anvendelse av pasientrapporterte utfallsmål (PROM) og pasientrapporterte erfaringsmål (PREM) og fungerer som en integrert del av ordinært behandlingsopplegg. Målgruppen er per i dag alle nye pasienter i poliklinisk behandling innen psykisk helsevern.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Lære om veien inn i digitaliseringen for psykisk helse og rus.
• Lære om DelMedMeg og hvordan den fungerer i en klinisk virksomhet.

Målgruppe: 

• Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid
• (Re)habiliteringstjenester
• Distrikstspykiatrisk senter (DPS)
• Fastleger
• Helsemyndigheter
• Utdanningssektor
• Pasienter, brukere og pårørende

Verdens helseorganisasjon har beskrevet klimaendringene som vår tids største helseutfordring. I denne sesjonen vil du få kunnskap om veikart mot en bærekraftig, lavutslipps og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste. I tillegg vil du få innsikt i hvorfor og hvordan helse- og omsorgstjenestene bør redusere utslipp og tilpasse seg et klima i endring. 

Ved enden av sesjonen håper vi at deltagerne ser sammenhengen mellom pasientsikkerhet og økt fokus på klima og miljø, inspirasjon til hvordan ta klimaperspektivet inn i sin arbeidshverdag og ny kunnskap om konkrete verktøy man kan ta i bruk.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Lære om hvordan man kan sikre pasientsikkerhet ved akutte klimahendelser som for eksempel ekstremvær.
• Ha kunnskap om målene og tiltakene i Veikart mot en bærekraftig, lavutslipps helse og omsorgstjeneste, synergier mellom tiltak i veikartet og pasientsikkerhetsarbeidet.
• Få kjennskap til praktiske eksempler på hvordan man kan ivareta klima og miljø perspektivet i kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid.

Målgruppe: 

Denne sesjonen passer til alle.

Med finansiering fra Nordisk ministerråd har de nordiske landene samarbeidet om utviklingen av et rammeverk for kompetansebygging innen pasientsikkerhet, med bakgrunn i Verdens helseorganisasjon sin guide fra 2011. Hvorfor trenger vi dette?

• Helsepersonell må føle seg trygge på at de har nødvendig kunnskap og ferdigheter for å gi trygge tjenester.
• Brukere av helsetjenester må oppleve at personer som utøver tjenestene jobber sammen med dem for deres sikkerhet.
• Helsepersonell og brukere må skape trygge tjenester sammen og støttes til å ta opp forhold knyttet til sikkerhet.
• Helsesystemet må fremstå som robust og fremme pasientsikkerhetskultur i hele kjeden av tjenester og forløp.

Vi må sikre oss at det nordiske rammeverket tilpasses de norske helsetjenestenes og utdanningsinstitusjonenes behov og organisering. I denne workshopen får du anledning til å bidra i oppstarten av dette arbeidet!

Ved å delta i denne sesjonen vil du…

• Få kunnskap om innholdet i det nordiske rammeverket og hvordan vi kan tilpasse det til norsk helsetjeneste så det kan benyttes der du jobber.
• Få en bedre forståelse av hvordan man vurderer og utvikler kompetansebygging innen pasientsikkerhet.
• Ha mulighet til å bygge nettverk og utveksle beste praksis (undervisningsmetoder, organisering, etc.) på tvers av pasientsikkerhetseksperter, utdanningsinstitusjoner, arbeidsgivere og andre.

Målgruppe:

Denne sesjonen passer til alle.

For at helse- og omsorgstjenesten skal være i stand til å oppfylle kravet om å yte forsvarlig helsehjelp, er de avhengig av effektiv samhandling og utveksling av korrekt og oppdatert informasjon om pasient og brukere. Informasjonen må være tilgjengelig til rett tid, på rett sted og utilgjengelig for de som ikke har tjenstlig behov. Hvordan skal vi klare å få til alt dette? Denne sesjonen ser på om det er mulig å ivareta kvalitet, pasientsikkerhet, digital sikkerhet og personvern samtidig, slik at vi får en trygg digitalisering.

Står personvernet i veien for pasientsikkerheten?

Synnøve Kleive skal fortelle om resultatet fra en undersøkelse gjennomført våren 2024 der en kartla forholdet mellom personvern og pasientsikkerhet i helsevesenet. I dette foredraget vil du få høre om helsepersonell og pasienter som opplever å stå i vanskelige situasjoner fordi informasjonsflyten stopper opp.  Personvernhensyn kommer frem som en av flere årsaker til at dette skjer. Du vil få presentert resultatet fra undersøkelsen og få høre om helsepersonell, helseledere, innovatører og personverneksperter som delte sine opplevelser. 

Nasjonal satsing på digital samhandling vil gi bedre tilgang til pasientopplysninger – og må gjøres på en klok måte.

Jacob Holter Grundt skal fortelle om hvordan økt digital samhandling gir bedre tilgang til pasientopplysninger og styrket pasientsikkerhet. I dette foredraget vil du få høre om hvordan de nasjonale samhandlingstjenester som innføres i helsesektoren gir helsepersonell enklere og raskere tilgang til viktige pasientopplysninger når de har tjenstlig behov. Samtidig gis et innblikk i risiko som kan oppstå når informasjon deles i lange digitale verdikjeder og viktigheten av å balansere hensynet til tilgang til informasjon og hensynet til taushetsplikten og personvernet. Økt deling krever gode tiltak for å sikre at opplysningene holder seg korrekte ved overføring mellom systemer og for å sikre at taushetsplikt og personvern ivaretas. Et konkret eksempel som illustrerer sårbarheter og avhengigheter i en kjede av systemer presenteres.

Digitalisering av samhandlingsavvik

Kathrine Melby Holmerud skal fortelle om resultatet fra prosjektet "Digitalisering av Samhandlingsavvik Agder".  I dette prosjektet har fokus vært å etablere sammenhengende og velfungerende avvikssløyfer på tvers av kommune, fastlege, sykehus og avtalespesialister. I foredraget vil du få høre om hvordan digitalisering av samhandlingsavvik skal bidra til bedre pasientsikkerhet gjennom læring og forbedring. I august 2022 trådde i kraft et nytt krav til den lovpålagte samarbeidsavtalen mellom kommuner og helseforetak som omfatter krav til å gjennomføre felles planlegging av tjenester.  Felles avvikssystem kan være et mulig tiltak for å fange opp uønskede hendelser som skjer i samhandling mellom omsorgsnivå.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Få innsikt i risikoene ved digitalisering.
• Få noen konkrete tiltak for trygg digitalisering.
• Få svaret på om det er et motsetningsforhold mellom digital sikkerhet og pasientsikkerhet.

Målgruppen: 

Denne sesjonen passer til alle.

Systematisk pårørendesamarbeid bidrar til å styrke kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene ved at pårørende som lever tett på pasienten gis mulighet til å bidra til god behandling og omsorg. Nære pårørende har en rekke viktige roller; de yter betydelig praktisk og emosjonell omsorg, sitter på viktig informasjon om pasienten, de støtter pasienten i beslutningstaking og medvirkning, og vil i noen tilfeller være pasientens representant. Pårørende er de som kjenner pasienten best, og har erfaring med hva pasienten opplever som god hjelp, behov og utfordringer. Ett viktig tiltak for å bedre pasientsikkerheten, fremme god helse og livskvalitet, er at tjenestene får tilgang på denne informasjonen. 

Ett av temaene vi ønsker å løfte frem i denne sesjonen er hvordan involvering og samarbeid med pårørende kan fremme pasient- og brukersikkerheten når det forventes at vi skal bo lenger hjemme, for eksempel gjennom «Bu trygt heime» reformen.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Lære hvordan godt pårørendesamarbeid kan styrke pasientsikkerheten både i somatikken og i psykisk helsevern.
• Bli utfordret og inspirert til selv å styrke pårørendesamarbeid i klinisk praksis og ledelse.
• Få presentert gode eksempler fra forskning og praksis fra spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Målgruppen:

Denne sesjonen passer til alle.

Nasjonalt rammeverk for bedre pasient- og brukersikkerhet underbygger lederens betydning for å lykkes i forbedringsarbeid. Om leder ikke er med, er det bare å legge bort både gode ideer og endringsvilje. Litteraturgjennomganger viser at ledelse fremmer pasientsikkerhet. Samtidig er det en utbredt holdning at ledere må kjenne til, men ikke kunne, forbedring.

For å bli en helsetjeneste der kontinuerlig forbedring ikke er noe som kommer i tillegg, men måten vi jobber på, må lederne koples på forbedringsfaget - teoretisk, håndverks- og holdningsmessig. Lederne blir ansvarliggjort og "påskrudd" av skreddersydd lederutvikling og nyttebasert trening i verktøy og metoder, som hjelper lederne og helsetjenesten til å nå sine mål.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Få innsikt i hva som er konsekvensene av at ledere bedriver ledelse, mens ivrige medarbeidere sysler med forbedringsarbeid.
• Høre gode historier fra ledere fra klinikker som har gjennomgående struktur på pasientsikkerhetsarbeidet, skreddersydd lederutvikling og forbedringskompetanse på alle nivå.
• Kunne ta i bruk nyttige verktøy og metoder som gjør lederne «påskrudd».

Målgruppe: 

Denne sesjonen passer til alle.

Denne sesjonen er utviklet fra Institute of Healthcare Improvement sitt «Framework for Improving Joy in Work» med tilhørende «What Matters to You Conversation Guide». Tilnærmingen bygger på forståelsen av at det er en nær sammenheng mellom arbeidsmiljø og arbeidsglede på den ene siden, og kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet på den andre.

Vi deler våre erfaringer fra hvordan vi har engasjert og involvert den enkelte medarbeider i arbeidet med arbeidsglede, gjennomgår teori, demonstrerer praktisk gjennomføring og lar deltakerne øve med aktuelle forbedringsverktøy. Målet er at deltakerne skal få inspirasjon, ideer og tips til å gjennomføre lignende opplegg med sine medarbeidere på sin arbeidsplass.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Få kunnskap om en faglig evidensbasert tilnærming til arbeidsglede.
• Lære om hvordan man kan jobbe systematisk med arbeidsglede.
• Få ideer og tips til hvordan tilrettelegge for å engasjere og involvere alle medarbeidere i dette arbeidet.

Målgruppe: 

Denne sesjonen passer til alle.

Årlig registreres over 600 selvmord i Norge. 45 prosent av tilfellene er eller har vært i kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) siste året før selvmordet.

Denne sesjonen handler om funn og erfaringer fra tilsyn med selvmordsforebygging i psykisk helsevern for voksne i 2023 og 2024. Tilsynsmyndigheten undersøker om innlagte pasienter med depresjon i DPS døgn eller eventuelt akuttavdeling, får god diagnostikk og behandling, og om utskrivningen er godt planlagt.

Denne undersøkelsen går hånd i hånd med regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord som blant annet peker på at behandling av psykiske lidelser, særlig depresjon, har god selvmordsforebyggende effekt.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Få innsikt i sentrale funn og Helsetilsynets vurderinger. 
• Få ny kunnskap og ferske tall fra Senter for selvmordsforskning og forebygging. 
• Høre mer om ny nasjonal retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 
• Konkrete tiltak for å gi en bedre og mer helhetlig oppfølging til denne pasientgruppen.

Målgruppen:

Denne sesjonen passer til alle.

I denne sesjonen får du presentasjoner fra forskning og praksis som kan inspirere til nye måter å organisere kommunale helse- og omsorgstjenester på. Foredragsholderne vil blant annet snakke om viktige temaer som medarbeiderdrevet innovasjon, teambygging og hvordan turnusordninger og heltidskultur har betydning for kvalitet i tjenesten.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Få innsikt i effekter av en heltidskultur, medarbeiderdrevet innovasjon, betydningen av turnusordninger.

Målgruppe: 

• Tillitsvalgte, verneombud

• Sykehjem og andre institusjoner

• Hjemmebaserte tjenester

• Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid

• (Re)habiliteringstjenester

• Kommunale akutte døgnplasser (KAD)

• Fastleger

• Helsemyndigheter

• Utdanningssektor

• Studenter

Legeforeningen har slått sammen sine miljøer for kvalitetsforbedring, forskning og innovasjon. Hvorfor har vi gjort det og hva er det som står bak?

Vi presenterer Legeforeningens nye modell for kvalitet, forskning og innovasjon og diskuterer forskjeller og likheter mellom kvalitet, forsking og innovasjon.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Lære om nye modeller for kvalitetsforbedring som lærer av det beste innen forskning og innovasjon.

Målgruppe: 

• Pasienter, brukere og pårørende
• Fastleger
• Legevakt
• Sykehus
• Distrikstspykiatrisk senter (DPS)
• Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)
• Prehospitale tjenester
• Utdanningssektor
• Studenter
• Helsemyndigheter

Hvorvidt personers helsekompetanse er tilstrekkelig for å kunne ivareta egen helsesituasjon, er avhengig av hvor tilpasset helseinformasjon og helsetjenestene er. Helse- og omsorgsdepartementet understreket i sin strategi for økt helsekompetanse i befolkningen at helsekompetansetenking og helsekompetansehensyn må integreres i organisering, planlegging, evaluering og arbeid med pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Vi retter søkelyset på hvordan helsetjenestene kan bli mer helsekompetansevennlige, slik at brukerne enklere finner frem i helsetjenesten og forstår og bruker informasjonen de mottar. På denne workshopen vil du lære mer om dette.

Ved å delta i denne sesjonen vil du...

• Få økt bevissthet om helsekompetanse og helsekompetansevennlige helsetjenester.
• Få innsikt i ulike tiltak som kan iverksettes i helse- og omsorgstjenesten.
• Få muligheten til å bidra inn i videreutviklingen av verktøy for helsekompetansevennlige helsetjenester.

Målgruppe: 

Denne sesjonen er særlig relevant for ledere og helsepersonell i spesialist- og kommunale helse- og omsorgstjenestene, men alle som jobber i helse- og omsorgstjenestene kan ha nytte av denne sesjonen.