Underernæring

Hva vet vi?

Underernæring defineres som en tilstand der mangel på energi eller protein gir vekttap og redusert muskelmasse, som fører til forverret fysisk eller mental funksjon og til dårligere utfall ved sykdom. Det anslås at én av tre pasienter i sykehus, sykehjem eller som mottar hjemmetjenester er underernært eller står i fare for å bli det.

Sykdom er den vanligste årsaken til underernæring, men manglende kunnskap, oppmerksomhet og interesse om ernæringsstatus, mat- og næringsinntak og behov er en medvirkende årsak til at underernæring får utvikle seg over tid. 

Det er et gap mellom myndighetenes anbefalinger og utøvet praksis i helse- og omsorgstjenesten. Andelen personer som vurderes for risiko for underernæring i helse- og omsorgstjenesten er lav, og ikke alle som vurderes å være i risiko for underernæring blir videre kartlagt og får igangsatt tiltak. Det er også store variasjoner mellom sykehus og mellom fylker og kommuner. Tilsyn og revisjoner har avdekket mangelfull ernæringsoppfølging som utfordrer pasientsikkerheten (1-3).

Det er også utfordringer med oppfølging av munn- og tannhelse, legemidler og fall, som har en sammenheng med ernæring. Mangel på forankring i ledelse og uklare ansvarsforhold kan føre til at arbeidet ikke blir satt i system og i stedet blir tilfeldig og basert på ildsjeler. 

De nasjonale kvalitetsindikatorene på oppfølging av ernæring gir oss viktig informasjon om kvaliteten på dette området (4). I løpet av 2020 var det under halvparten av beboere på sykehjem og bare 18% av eldre som mottar hjemmetjenester vurdert for risiko for underernæring. Det finnes foreløpig ikke tilsvarende nasjonale tall i spesialisthelsetjenesten. 

Det er behov for mer oppmerksomhet, kunnskap og systematikk i ernæringsarbeidet, og særlig i hjemmetjenesten. 

Hva kan gjøres?

Det nytter å forebygge og behandle underernæring. Dette gir både helsemessige gevinster for den enkelte og økonomiske gevinster for samfunnet. Vurdering av risiko for underernæring skal derfor inngå i undersøkelses-, behandlings- og oppfølgingstilbudet i helse- og omsorgstjenesten.

Tidlige tiltak som tilrettelegging av spisemiljø, konsistenstilpasning og ernæringsberikning kan forhindre eller forsinke bruk av kostnadskrevende ernæringsbehandling som sondeernæring og intravenøs ernæring (5). 

For å lykkes med å forebygge og behandle feil- og underernæring er det videre avgjørende med nødvendig kunnskap og tilstrekkelig kompetanse. Med rett kompetanse vil tjenesten kunne forebygge feil og unngå uønsket variasjon, styrke den enkeltes helse og livskvalitet og spare tid og kostnader.

Økt kompetanse vil også kunne gi økt oppmerksomhet og engasjement om betydningen av å kartlegge og følge opp ernæringsstatus. Hva som er viktig for den enkelte, skal være utgangspunktet i helse- og omsorgstjenesten, også i mat- og ernæringsarbeidet. Å ta hensyn til individuelle behov er også ofte nødvendig for at tiltakene skal ha effekt.

Arbeidet med å forebygge og behandle underernæring kan oppsummeres i fire punkter:

• Vurdere risiko for underernæring
• Gjennomfør individuell kartlegging
• Sikre tilpasset og tilstrekkelig ernæring
• Videreformidle ernæringsrelevant informasjon

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring og Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten er de viktigste førende dokumentene for et målrettet og strukturert arbeid mot underernæring.

Verktøy

Helsedirektoratet anbefaler ett verktøy for å vurdere risiko for underernæring for alle voksne uavhengig av tjenestenivå. Verktøyet vil bidra til at pasientene får bedre oppfølging og at det blir mindre variasjon i arbeidet med å forebygge og behandle underernæring rundt om i landet.

Verktøyet heter Malnutrition Screeening Tool (MST). Det er i praksis to enkle spørsmål, som helsepersonell kartlegger svaret på:

• Har du/pasienten gått ned i vekt i det siste uten å ha gjort forsøk på det?
• Har du/pasienten spist mindre enn vanlig?

Hva er nytt?

Revidert underernæringsretningslinje

Helsedirektoratet har revidert retningslinjen for å forebygge og behandle underernæring hos pasienter.

Retningslinjen ble presentert på et webinar 24.3.22. Se opptak her sammen med spørsmål og svar fra lanseringen. Videre er det lagt ut et notat "Om underernæring", som et supplement til retningslinjen.

De tidligere tiltakspakkene for forebygging behandling av underernæring fra programmet er nå inkludert i den oppdaterte retningslinjen.

Ny nasjonal ernæringsstrategi

Regjeringen lanserte i mai 2021 en strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre som bor på sykehjem og eldre som mottar hjemmetjenester. Den nye strategien har tre innsatsområder:

• systematisk ernæringsarbeid
• tilstrekkelig og riktig kompetanse
• en mat- og ernæringsoppfølging som er tilpasset brukernes individuelle behov og ønsker

Strategien i sin helhet og tiltakene i denne kan leses på regjeringens nettsider.

Helsedirektoratet har levert en plan for gjennomføring av strategien, som kan lastes ned og leses her: 
Last ned gjennomføringsplan: Ernæringsstrategi for eldre 2021-2023 (PDF)

Referanser

1. Riksrevisjonen. (2018-2019). Riksrevisjonens undersøkelse av tilgjengelighet og kvalitet i eldreomsorgen. Dokument 3:5. Riksrevisjonen. Hentet fra https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2018-2019/Tilgjengelighet-og-kvalitet-i-eldreomsorgen/

2. Helsetilsynet. (2013). Tilsyn med tjenester til eldre – satsing 2009-2012. Forebygging og behandling av underernæring. Hentet fra https://www.helsetilsynet.no/tilsyn/tilsynsomrader/eldretilsynssatsing/forebygging-og-behandling-av-underernaring/

3. Førland, O og Rostad HM. (2019). Variasjon og uønsket variasjon i kvalitet i omsorgstjenestene. En kunnskapsoppsummering. Senter for omsorgsforskning. Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/2624074

4. Helsedirektoratet. Nasjonale kvalitetsindikatorer i kommunale helse- og omsorgstjenester. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/kvalitetsindikatorer/kommunale-helse-og-omsorgstjenester 

5. Nasjonalt råd for ernæring. Sykdomsrelatertunderernæring. Utfordringer, muligheter og anbefalinger. Helsedirektoratet, 2017. Tilgjengelig fra: Sykdomsrelatert underernæring.pdf (helsedirektoratet.no)