Kirurgiske komplikasjoner

Innhold

Formålet med "Sjekkliste for Trygg Kirurgi" er å bidra til en proaktiv og systematisk tilnærming til risiko i kirurgi, og sette i gang korrigerende tiltak for å hindre kirurgiske komplikasjoner og pasientskader.

Hva vet vi?

Forekomst av pasientskader ved norske sykehus måles med Global Trigger Tool-metoden (GTT). For perioden 2012-2019 utgjør «annen kirurgisk komplikasjon» den hyppigste skadetypen i norske sykehus, etterfulgt av legemiddelavvik. Dette gjelder også for de mer
alvorlige skadene.

Postoperative infeksjoner utgjør en stor andel av de kirurgiske komplikasjonene, og forårsaker økt sykelighet og dødelighet, forlenget liggetid på sykehus og økte samfunnskostnader (1-3).

Årsaker til uønskede hendelser og pasientskader i kirurgiske virksomhet er i stor grad knyttet til kompleksiteten i helsetjenesten (4, 5). Manglende samhandling og kommunikasjon mellom helsepersonell på tvers utgjør en vesentlig del av risikobildet, og tiltak på dette området er viktige i tillegg til helsepersonells faglige kunnskaper og ferdigheter (4-7).

Innføring og bruk av WHO sin Sjekkliste for Trygg Kirurgi basert på deres egne Guidelines for Safe Surgery, har påvist å redusere pasienters dødelighet, komplikasjoner og liggetid på sykehus. I tillegg har sjekklisten gitt positiv effekt på teamarbeid, kommunikasjon og
etterlevelse av sikkerhetsprosedyrer i det tverrfaglige operasjonsteamet (9-17).

Hva kan gjøres?

Infeksjonsforebyggende tiltak

sikre at pasienten ikke blir nedkjølt
sikre forsvarlig valg og rett tidspunkt for administrering av antibiotika som profylakse

Riktig bruk av «Sjekkliste for Trygg kirurgi»

sikre rett gjennomføring av sjekklisten
sikre at det gjennomføres tiltak når avvik påvises
sikre måling og etterspørsel av sjekklistebruk

Sikre informasjon til pasienter og pårørende

sikre at relevant informasjon om tiltak som pasienten selv kan bidra med for å redusere risiko, blir formidlet til pasienten før operasjonen

Verktøy

Sjekkliste for trygg kirurgi

Hva er nytt?

Den tidligere tiltakspakken for «Trygg kirurgi», vil bli videreført som nasjonale faglige råd fra Helsedirektoratet. Dette innebærer i hovedsak at kunnskapsgrunnlaget er oppdatert, delt inn i kapitler med påfølgende råd i tillegg til praktisk informasjon om hvordan rådene kan følges, basert på reelle og praktiske eksempler, verktøy og begrunnelser.

Dette er endret fra den tidligere tiltakspakken:

Hårfjerning skal ikke utføres rutinemessig i forkant av operasjon, og anbefales gjort kun i særskilte tilfeller.
Prinsipper som styrker implementering og gjennomføring av sjekklisten er tilført.
Involvering og medvirkning av pasient og pårørende / ledsager, er inkludert.

De oppdaterte nasjonale faglige rådene for trygg kirurgi er betydelig forsinket pga Covid. Høring planlegges høst 2023 og publiseres i 2024.

Dersom du ønsker å få tilsendt de tidligere tiltakspakkene til I trygge hender 24-7 kan du få det ved å henvende deg til Itryggehender@helsedir.no.

Referanser

1. Boyce, J.M., G. Potter-Bynoe, and L. Dziobek, Hospital reimbursement patterns among patients with surgical wound infections following open heart surgery. Infect Control Hosp Epidemiol, 1990. 11(2): p. 89-93.

2. Poulsen, K.B., et al., Estimated costs of postoperative wound infections. A case-control study of marginal hospital and social security costs. Epidemiol Infect, 1994. 113(2): p. 283-95.

3. Vegas, A.A., V.M. Jodra, and M.L. Garcia, Nosocomial infection in surgery wards: a controlled study of increased duration of hospital stays and direct cost of hospitalization. Eur J Epidemiol, 1993. 9(5): p. 504-10.

4. Suliburk, J.W., et al., Analysis of Human Performance Deficiencies Associated With Surgical Adverse Events. JAMA Netw Open, 2019. 2(7): p. e198067.

5. Manser, T., Teamwork and patient safety in dynamic domains of healthcare: a review of the literature. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 2009. 53(2): p. 143-151.

6. Lingard, L., et al., Evaluation of a preoperative checklist and team briefing among surgeons, nurses, and anesthesiologists to reduce failures in communication. Arch Surg, 2008. 143: p. 12-18.

7. Lingard, L., et al., Evaluation of a preoperative team briefing: a new communication routine results in improved clinical practice. BMJ Quality & Safety, 2011. 20(6): p. 475-482.

8. Chaudhary, N., et al., Implementation of a Surgical Safety Checklist and Postoperative Outcomes: a Prospective Randomized Controlled Study. Journal of Gastrointestinal Surgery, 2015. 19(5): p. 935-942.

9. Lacassie, H.J., et al., World Health Organization (WHO) surgical safety checklist implementation and its impact on perioperative morbidity and mortality in an academic medical center in Chile. Medicine, 2016. 95(23): p. e3844.

10. Haugen, A.S., Effect of the World Health Organization checklist on patient outcomes: a stepped wedge cluster randomized controlled trial. Ann Surg, 2015. 261.

11. de Vries, E.N., et al., Effect of a comprehensive surgical safety system on patient outcomes. The New England journal of medicine, 2010. 363(20): p. 1928-1937.

12. Haynes, A., et al., A Surgical Safety Checklist to Reduce Morbidity and Mortality in a Global Population. NEJM, 2009. 360: p. 491-499.

13. Kwok, A.C., et al., Implementation of the World Health Organization Surgical Safety Checklist, Including Introduction of Pulse Oximetry, in a Resource-Limited Setting. Annals of Surgery, 2013. 257(4): p. 633-639 10.1097/SLA.0b013e3182777fa4.

14. Russ, S., et al., Do Safety Checklists Improve Teamwork and Communication in the Operating Room? A Systematic Review. Annals of Surgery, 2013. 258(6): p. 856-871.

15. van Klei, W.A., et al., Effects of the introduction of the WHO "Surgical Safety Checklist" on in-hospital mortality: a cohort study. Annals of Surgery, 2012. 255(1): p. 44-9.

16. Ramsay, G., et al., Reducing surgical mortality in Scotland by use of the WHO Surgical Safety Checklist. 2019. 106(8): p. 1005-1011.