Verdens helseorganisasjon oppfordrer hvert år alle medlemsland til å markere den internasjonale Pasientsikkerhetsdagen 17. september. I år er temaet for Pasientsikkerhetsdagen "Sikker diagnostisering for bedre pasientsikkerhet"
Lenke til webinar om Kunstig intelligens og diagnostikk: Pasientsikkerhetsdagen 2024 (brightcove.net)
En diagnose identifiserer pasientens helseproblem og er det første skrittet på veien til gode forebyggende tiltak og effektiv behandling.. For å få en diagnose må pasienter og deres helseteam arbeide sammen for å navigere i den komplekse og noen ganger langvarige diagnostiske prosessen. Feil kan oppstå når som helst og kan få betydelige konsekvenser.
Diagnosefeil utgjør på verdensbasis 16 % av pasientskader som kan forebygges, og forekommer i alle lands helsevesen. Diagnosefeil kan være oversette, feilaktige, forsinkede eller feilkommuniserte diagnoser.
Årsakene kan være mange og sammensatte. Det kan handle om manglende tilgang på rett kompetanse, mangelfull sykehistorie, feil på medisinsk-teknisk utstyr og ineffektiv og upresis kommunikasjon.
Diagnosefeil kan forverre helsetilstanden til den det gjelder og også føre til langvarig og mer alvorlig sykdomssvikt, eller til og med død. I et samfunnsperspektiv vil det også gi økte helsekostnader.
En systematisk og sikker diagnostisk prosess er nøkkelen til å redusere feil. Prosessen involverer mange trinn, fra pasientens første beskrivelse, sykehistorien, undersøkelser, diagnostisk testing, til kommunikasjon av resultater; samarbeid og koordinering; endelig diagnose og behandlingsplan; oppfølging og revurdering. Feil kan oppstå når som helst i denne komplekse prosessen med mange aktører.
Sikker diagnostisering er et lagarbeid. Rett diagnose til rett tid krever samarbeid mellom pasienter, familier, omsorgspersoner, helsearbeidere, helseledere og beslutningstakere. Det må være rom for at alle som bidrar i prosessen gis mulighet til å forbedre den og at det er åpenhet for å komme med bekymringer om risiko og uønskede hendelser.
