– Retningslinjen har som formål å bidra til at denne pasientgruppen får bedre og mer helhetlig oppfølging, og at forekomsten av selvmord reduseres, sier avdelingsdirektør Torunn Janbu i Helsedirektoratet.
Retningslinjen dekker tre fagområder:
-
Psykisk helsevern for barn og unge
-
Psykisk helsevern for voksne
-
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
Den nye retningslinjen erstatter den tidligere Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (IS-1511) fra 2008 og tidligere Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke Forebygging av selvmord i akuttpsykiatriske døgnavdelinger fra 2014.
Pasientens perspektiv og samhandling
– Hovedbudskapet er at utforskning av selvmordsproblematikk skal inngå i en helhetlig og individuell utredning, behandling og oppfølging. Pasientens perspektiv skal vektlegges, og behandling og oppfølging har som mål å fremme håp og mestring hos den enkelte, sier Janbu.
Selvmordsforebygging er et komplekst fagfelt, og retningslinjen skal gi bedre beslutningsstøtte til ledelse og ansatte som jobber innen disse områdene.
Systemansvaret er tydeliggjort, og samhandling mellom fastlege og kommunehelsetjenesten står sentralt, spesielt ved oppfølging etter utskrivning og i ivaretakelsen av etterlatte.
Hovedkapitlene er:
-
Virksomhetens ansvar og oppgaver innen forebygging av selvmord
-
Kompetanse, opplæring og veiledning
-
Klinisk vurdering og behandling av selvmordsatferd
-
Særskilte forhold ved døgnbehandling
-
Planlegging av overganger, utskrivning og oppfølging etter utskrivning