Det er et uttalt ønske at pasienter skal oppleve et psykisk helsevern med vekt på frivillighet, og med mindre bruk av tvang.
- Bruk av tvangsmidler i psykiatrien benyttes for å avverge alvorlige pasient- og personalskader. Tiltak som kan hindre slik atferd er derfor svært viktig. Ved avdelingen vår hadde vi en hypotese om at forebyggende tiltak ville føre til en økt bevissthet rundt riktig bruk av tvang, og derav en reduksjon av tvangsbruk, forteller prosjektleder Annette Saunes ved klinikk for psykisk helse og rus, Helse Møre og Romsdal HF.
Prosjektet " Riktig og redusert bruk av tvang" ble satt i gang i 2017, hvor søkelyset ble rettet mot pasientsikkerhet, HMS og rutiner ved bruk av tvang.
I løpet av prosjektperioden vokste arbeidet fra å være avdelingens prosjekt til å bli hele klinikkens forbedringsprosjekt, også på ledernivå.
- Ansatte har først og fremst fått mer kompetanse, og vi ser at hele kulturen på arbeidsplassen vår og holdninger relatert til tvang og forebyggende risikohåndtering har endret seg. Med et glødende engasjement har ansatte vært en viktig driver og premissleverandør for å lykkes, sier Saunes.
Reduksjon på 52 prosent
Akuttseksjonen har vært utgangspunkt for målingene for å sikre valide data uten for stor variasjon.
Basismålingene for 2017 og fram til i dag viser at akuttseksjonen har redusert bruken av mekanisk tvang med hele 52 prosent, og antall dager uten mekanisk bruk av tvang økte betraktelig under prosjektperioden. Måleindikatorene fra prosjektet er fulgt nøye for å sikre kontinuerlig forbedring. Median for antall dager mellom hvert vedtak har gått litt ned, men er fremdeles betydelig høyere enn ved prosjektstart.
- En positiv bieffekt har også vært en reduksjon i personalskader og sykefravær blant ansatte i samme periode. Det er gledelig, sier Saunes.
Mange tiltak og holdningsskapende arbeid
Avdelingen har satt i gang en rekke tiltak i den daglige driften. Det er etablert rutiner for hastevedtak, egne treffpunkt for alarmvakter, risikotavler, kartlegging og dokumentasjon samt erfaringsutveksling og hospitering ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Også en etisk kafé for ansatte er startet, der de kan komme med refleksjoner rundt egne erfaringer fra arbeidshverdagen i en litt mer uformell atmosfære.
- På grunn av flere samkjørte tiltak er det vanskelig å peke ut hvilke som konkret har hatt størst effekt, men samlet sett har tiltakene våre resultert i en kraftig reduksjon av bruk av tvangsmidler, forteller hun.
Ett tiltak vil hun likevel trekke fram i særdeleshet:
Opplæring i TERMA for alle
Systematisk opplæring i TERMA (terapeutisk møte med aggresjon) har vært en stor suksessfaktor, og da spesielt TERMA-instruktørene. De har bidratt med kompetanseheving, kulturbygging og trygghet for de ansatte på daglig basis, og de har vært en svært viktig aktør i forbedringsarbeidet i avdelingen og klinikken for øvrig.
- TERMA-opplæringen har vært rettet mot alle ansatte. På den måten har vi fått en unik mulighet til å kjøre simuleringsøvelser med behandlere og annet helsepersonell sammen, sier hun.
TERMA konverteres nå til et nasjonalt prosjekt hvor det blir utviklet en felles opplæringsmanual for møte med aggresjonsproblematikk (MAP). I løpet av høsten vil avdelingens tiltak med systematisk opplæring i MAP bli integrert i hele Klinikk for psykisk helse og rus. Klinikken utdanner nå 20 instruktører i MAP.
Godt arbeidsmiljø og pasientsikkerhet
Pasientsikkerhet og personalsikkerhet henger svært tett sammen. Et godt arbeidsmiljø med trygge rammer både for pasienter og ansatte vil skape en kultur og holdninger som ivaretar denne sikkerheten. Å ha kontinuerlig fokus på dette, vil i neste runde skape varige forbedringer. - Vi ønsker nå å gå videre fra et forbedringsprosjekt til kontinuerlig forbedring i hele klinikken.
"Slik gjør vi det hos oss"
Selv om prosjektet kan kvittere ut gode resultater og målinger som holder seg stabile over tid, er det likevel fortsatt behov for å opprettholde et sterkt fokus på tiltakene og sørge for at de blir vedlikeholdt. Saunes poengterer: - Vi er i en overgang hvor vi ønsker at forebygging av tvang skal bli en naturlig del av «slik gjør vi det hos oss», og ikke noe som dør ut med et prosjekt. Lederforankring av tiltakene er da spesielt viktig og en forutsetning for å lykkes videre.
- Da vi startet for et par år siden ønsket vi oss bort fra en situasjon hvor vi drev med langvarig brannslukking. Det har vi klart. Nå er det viktig å fortsette med vedlikehold og evaluering av de tiltakene som vi vet har effekt.
Vi har både drivere og motivasjon på plass, så det er bare å holde trykket oppe, avslutter en fornøyd Annette Saunes.